EU vil rulle ut tusenvis av nye lynladere i hele Europa

Nesten 600 millioner euro fordeles i en ny støtterunde som skal gi flere tusen ekstra hurtigladere langs de viktigste transportkorridorene i unionen. Selv om satsingen er stor, er det fortsatt betydelige forskjeller mellom landene, og flere praktiske utfordringer bremser utviklingen.

70 prosjekter får støtte

Midlene kommer gjennom AFIF-programmet, som siden 2021 har delt ut flere milliarder euro til alternative drivstoffløsninger. I denne runden finansieres over 3.500 nye DC-ladere. Blant dem er mer enn 1.000 ladere på 150 kW, over 2.000 ladere på 350 kW og hele 586 megawatt-ladere beregnet på tung transport. De kraftigste laderne skal først og fremst settes opp ved større logistikkpunkter, men teknologien er fortsatt så ny at det er usikkert hvor raskt den tas i bruk fullt ut.

Les også: Nordmenn raser over populær bilmodell: Den er full av feil

For nordiske bilister får satsingen størst betydning i Tyskland, hvor trafikken fra Skandinavia legger trykk på ladeanleggene, særlig i ferier. Mange operatører har tidligere hatt utfordringer med køer, ustabil drift og manglende kapasitet. At flere av de store europeiske korridorene nå får midler, kan derfor gi en merkbar forbedring for reisende nordover og sørover.

Store investeringer i Frankrike

Det mest omfattende enkeltprosjektet går til det franske selskapet Voltix, som skal bygge 288 megawatt ladeeffekt fordelt på 45 steder i flere land. Prosjektet har hovedfokus på tung transport, men skal også komme vanlige bilister til gode. Også selskaper i Spania, Italia, Nederland og Tyskland får betydelig støtte, mens Danmark denne gangen ikke ligger blant toppmottakerne. Likevel vil mange dansker merke forbedringer langs de viktigste rutene gjennom Slesvig-Holsten og videre mot Hamburg, hvor den økende elbiltrafikken ofte har gitt press på laderne.

Også hydrogen, luftfart og havner får midler

EU satser bredt på grønn omstilling i transportsektoren. I tillegg til ladeinfrastruktur skal 38 nye hydrogenstasjoner etableres, særlig i land som Tyskland og Nederland. Luftfarten får midler til elektrifisering av kjøretøy på flyplassene, mens 24 havner får støtte til landstrøm og utstyr for alternative brennstoff som ammoniakk. Målet er en samlet og framtidsrettet infrastruktur på tvers av transportformer.

Ambisiøse mål møter trege prosesser

Til tross for de store investeringene er det flere utfordringer som kan forsinke resultatene. Mange land har tidligere slitt med lang behandlingstid, mangel på nettkapasitet og forsinkelser i byggeprosjekter. Flere operatører peker også på at det lokale strømnettet ofte må oppgraderes før nye ladere kan settes i drift, noe som kan ta flere år. Det skriver input.

Et annet problem er driftsstabilitet. Det er ikke uvanlig å møte lynladere som enten er ute av drift eller leverer lavere effekt enn forventet. Skal tusenvis av nye ladere fungere i hverdagen, kreves det en langt større innsats for å sikre god kvalitet og jevn drift over tid.

Et viktig skritt, men ikke fullt nok

EU-støtten vil sannsynligvis gi bedre kapasitet og jevnere spredning av ladere langs de mest trafikkerte rutene. For mange elbilister betyr det kortere køer og mer forutsigbare reiser. Men investeringene løser ikke alle flaskehalsene. Ulik utbygging mellom storbyer og distrikter, treg utvikling av strømnettet og ustabil drift er fortsatt betydelige utfordringer.

Derfor fremstår den nye støtterunden som et nødvendig og stort løft, men ikke en endelig løsning. Skal Europas elbilinfrastruktur bli virkelig robust, må prosessene gå raskere, nettet styrkes og vedlikeholdet bli mer konsekvent. Før det skjer, vil elbilister fortsatt kunne møte varierende kvalitet på tvers av kontinentet.

Les også: Mange bilister tror dette er bilens 'tryggeste' sete: Det stemmer ikke lenger