Unngå dette ekstrautstyret når du kjøper bruktbil

Utstyrsnivået i brukte biler kan variere stort – selv innenfor samme modell. Så hvilket ekstrautstyr bør du takke ja til, og hva bør du styre unna?

Når man sammenligner prisene på brukte biler med enkle motorer og få feil med luksusbiler fullstappet med avansert utstyr, oppdager man ofte at prisene jevner seg ut over tid.

Da bilene var nye, kunne det være fem til ti ganger så stor prisforskjell mellom en Suzuki SX4 S-Cross og en luksussedan med 6, 8 eller 12 sylindre. Men i dag er det kamp om bruktbilene med enkle bensinmotorer, mens de tidligere flaggskipene i premiumsegmentet har stupt i verdi og sliter med å finne kjøpere.

Vedlikeholdskostnader styrer prisen

Bruktbilmarkedet vurderer i stor grad biler etter forventede vedlikeholdskostnader. Jo færre ting som kan gå i stykker, jo bedre. Men hvem vil egentlig kjøre rundt i en ribbet bil med gammeldags teknologi og lite komfortutstyr? CarNet har laget en oversikt over ekstrautstyr som kan virke fristende – men som også kan være risikabelt, og noen ganger uunngåelig.

Airbags: Fire er bedre enn to – seks er enda bedre

I motsetning til aircondition, elektriske vinduer og sentrallås, som man bruker hver dag, håper vi aldri å få bruk for en airbag. Men i dagens travle trafikk er de livsviktige sikkerhetsfunksjoner.

Siden tidlig på 1990-tallet har airbags blitt mer vanlig. Først kom kollisjonsputer for fører og passasjer, deretter sideairbags foran og bak, gardinairbags, kneairbags og sentrale airbags som hindrer at sjåfør og passasjer kolliderer med hverandre.

Airbags kan fortsatt fungere flere tiår etter at bilen ble produsert, og krever ingen vedlikehold. Derfor er det smart å velge en bil med minst to front- og to sideairbags. Kombinert med beltestrammere og korrekt justerte setebelter redder de liv i alvorlige ulykker.

Servostyring: Komfort og sikkerhet i ett

Mindre biler fikk først servostyring som standard rundt 1997–1998 – som da Golf III ble til Golf IV eller Toyota Corolla gikk fra E11 til E12. Enkelte småbiler uten servostyring hang imidlertid igjen enda noen år.

Disse bør du styre unna av tre grunner:

1. De er tunge å manøvrere i bytrafikk og ved parkering – og det påvirker sikkerheten.
2. Ved brå unnamanøvrer er styringen lite presis og krever mye innsats – og du har som regel ikke ESP til hjelp.
3. De er vanskeligere å selge igjen. Kjøpere vet godt at manglende servostyring er en ulempe.

ESP (Elektronisk stabilitetskontroll)

ESP hjelper deg å beholde kontrollen hvis bilen begynner å skli. Systemet bremser enkeltstående hjul for å stabilisere bilen – og kan i verste fall redde liv.

ESP ble først standard i Mercedes-Benz A-Klasse (W168) etter elgtesten i 1997. I Vest-Europa ble det raskt utbredt fra 2000 til 2006, mens det i Øst-Europa og i Norge først ble vanlig fra 2010. ESP kan ikke ettermonteres, så sørg for at bilen har det – spesielt om du kjører mye på vinterføre.

Aircondition: Ikke luksus – men en nødvendighet

Tidligere kostet aircondition nesten det samme som en halv småbil. I dag er det relativt rimelig, men langt fra alle biler – selv nyere modeller – har det som standardutstyr.

Når du vurderer en bruktbil, bør du sjekke at airconditionen faktisk fungerer. Se etter rør, kjøler og kompressor under panseret. Et defekt anlegg krever som regel mer enn bare «påfylling».

En typisk feil på aircondition koster gjerne mellom 1.500 og 2.000 kroner – men ofte mye mer. Reparasjon av koblingen kan koste 8.000–10.000 kroner, og ny kompressor kan være enda dyrere. Var det bare en billig fiks, hadde selgeren nok allerede tatt seg av det.

Elektronisk demping: Komfort med bismak

Flere tyske mellomklassebiler har adaptiv demping – støtdempere som justerer seg etter kjørestil og veiforhold. Komforten er høy, men det er kostbart når noe må byttes.

Vanlige støtdempere koster mellom 300 og 750 kroner stykket. Elektronisk styrte koster ofte mellom 3.400 og 4.200 kroner pr. stk.

Å bytte alle fire kan koste deg mellom 9.500 og 15.000 kroner mer enn standardkomponenter. Og da må du vurdere om komforten er verdt kostnaden.

Luftfjæring: Drømmekomfort, dyre problemer

Luftfjæring finner du i luksusbiler, SUV-er og enkelte mellomklassebiler. Systemet tilpasser bilens høyde etter forholdene, og komforten er utmerket – så lenge det fungerer.

En enkelt luftfjær til en premium-SUV koster mellom 5.000 og 5.700 kroner. I tillegg kommer kompressoren, som ofte koster 4.750 kroner eller mer.

Ved prøvekjøring: Hev bilen til maks høyde og se om den holder seg. Hvis den begynner å sige ned etter noen minutter, venter det trolig store utgifter. Noen modeller har reparasjonssett, men kostnadene er fortsatt betydelige.

Citroëns hydropneumatiske fjæring (som i C5 2008–2017) er et billigere og mer pålitelig alternativ med mange av de samme fordelene – men lavere risiko.

Konklusjon

Når du kjøper bruktbil, bør du prioritere ekstrautstyr som:

• Øker sikkerheten (f.eks. airbags, ESP, servostyring)
• Øker komforten uten høye vedlikeholdskostnader (f.eks. fungerende aircondition)

Vær forsiktig med:

• Luftfjæring
• Elektronisk demping
• Defekt aircondition

Disse kan gjøre en ellers god bil til et dyrt bekjentskap.