Følg oss her

Bil og motor

Motoringeniør tar et oppgjør med forbrenningsmotoren

En erfaren ingeniør fra bilindustrien har på LinkedIn satt fart på debatten om fremtidens drivteknologi.

Publisert

d.

Wirestock Creators / Shutterstock.com

Etter nesten tre tiår i utviklingsarbeid hos Mercedes-Benz stiller han nå grunnleggende spørsmål ved forbrenningsmotorens plass i moderne mobilitet.

Bakgrunn: Tre tiår med motorutvikling

Marc-Oliver Nandy er utdannet maskiningeniør med spesialisering i forbrenningsmotorer og har arbeidet over 27 år i ledende roller hos Mercedes-Benz. Der var han sentral i utviklingen av flere av selskapets motorløsninger. Nettopp derfor starter han innlegget sitt med setningen: «Denne posten kunne jeg ikke skrevet tidligere».

Med sin tekniske bakgrunn mener han at forbrenningsmotorens effektivitet har nådd en grense som ikke kan overstiges, og at veien videre derfor peker tydelig mot elektrisk drift.

De fysiske begrensningene

I innlegget forklarer Nandy hvorfor dagens mest avanserte diesel- og bensinmotorer aldri kan matche elektriske motorer. Årsaken ligger i grunnleggende termodynamikk. Den såkalte Carnot-prosessen setter en absolutt øvre grense for hvor effektiv en varmebasert motor kan være.

Les også: Fra 1. januar 2026 innføres nye regler: Her er bilene som ikke lenger får kjøre i det norske ferieparadiset

Dieselmotorer kan i beste fall utnytte omtrent 45 prosent av energien.
Bensinmotorer ligger rundt 30 prosent, ofte lavere.
Elektriske motorer kan i teorien nå nær 99 prosent og ligger i praksis ofte rundt 70 prosent.

Tekniske fremskritt som turboladere og direkteinnsprøytning har forbedret ytelsen, men de grunnleggende grensene forblir uforandret. Selv alternative drivstoff som eFuels eller hydrogen gjør ikke forbrenningsmotoren mer effektiv, understreker han.

Elektrisk drift har klare fortrinn

I motsetning til forbrenningsmotorer bruker en elmotor energien direkte, uten energitapet som oppstår når varme omdannes til mekanisk kraft. Ifølge Nandy er dette årsaken til at elektriske drivlinjer alltid vil ha et naturgitt effektivitetsovertak.

Som eksempel viser han til at en Mercedes GLC med elektrisk drift klarer seg med rundt 15 kilowattimer per 100 kilometer, noe som tilsvarer rundt halvannen liter diesel. Det skriver chip.

Nandy mener at den politiske debatten om såkalte høyeffektive forbrenningsmotorer i stor grad styres av ideologi. Han etterlyser en mer faktabasert tilnærming når fremtidens bilpolitikk utformes.

Et tydelig standpunkt for elektrisk mobilitet

For Nandy er konklusjonen klar. Den individuelle mobiliteten framover er elektrisk, både av hensyn til miljøet og for å sikre at europeiske bilprodusenter forblir konkurransedyktige. Han oppfordrer både bransje og beslutningstakere til å gå bort fra teknologier som ikke lenger kan videreutvikles vesentlig og heller satse på løsninger som utnytter energien langt mer effektivt.

Les også: Eksperter advarer: Batterier i populære Tesla-modeller holder langt dårligere kvalitet

Hei, jeg heter Amandus. Jeg er skribent i Media Group Denmark, der jeg hovedsakelig jobber med Teksiden.no. Her skriver jeg om nye biler, mobiltelefoner og annen spennende teknologi. Jeg har vært skribent i seks måneder, med et særlig fokus på teknologinyheter.

Annonse