Bildeling ble introdusert i 2021: Slik har interessen utviklet seg

En ny undersøkelse viser at interessen for bildeling stuper i norske storbyer. Til tross for billigere bilhold og lavere miljøavtrykk, velger de fleste fortsatt å holde fast på egen bil.

Fra optimisme til skepsis

Tall fra NAFs Trafikantbarometer viser at optimismen rundt bildeling var langt høyere i 2021 enn i dag. Den gang vurderte hver fjerde Oslo-borger å melde seg inn i en ordning. I år er tallet nede i 16 prosent. Samme trend gjelder Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

Her ser du utviklingen i andelen som vurderer bildeling i tre norske storbyer. Tallene viser en tydelig nedgang siden 2021, med Oslo på 25 prosent den gang, men nede på 16 prosent i 2025. Bergen og Trondheim følger samme mønster, og bekrefter NAFs funn om at interessen for bildeling faller, selv i byene der potensialet burde være størst.

"Optimismen rundt bildeling var betydelig høyere i 2021 enn den er i dag", sier NAF-rådgiver Nils Sødal.

Hvorfor sier vi nei?

De vanligste årsakene til å droppe bildeling er:

• Egen bil brukes mye (32 prosent)
• Usikkerhet om tilgjengelighet (11 prosent)
• Ingen ordning i nærheten (14 prosent)
• Kostnader (6 prosent)

For mange handler det om logistikk i hverdagen: å kunne hoppe i bilen når som helst, uten å planlegge eller bekymre seg for om en delingsbil er ledig.

Eie eller dele?

Bildeling ble lansert som en grønn og urban løsning, men foreløpig har den ikke fått fotfeste i Norge. Fire år etter at mange trodde konseptet skulle skyte fart, er realiteten at færre vurderer å melde seg inn.

"Bilen i garasjen er fortsatt viktig for logistikken til mange", sier Sødal.

Veien videre

Om bildeling skal bli mer aktuelt, peker eksperter på at tilgjengeligheten må bedres og ordningene må oppleves som mer forutsigbare. I dag oppfattes det som et supplement, ikke en erstatning for egen bil.