Kan kunstig intelligens erstatte legen? Svaret er mer komplisert enn du tror

Du våkner med hodepine og føler deg dårlig. I stedet for å vente på legetime åpner du en app, skriver inn symptomene og får svar på sekunder. En mulig diagnose, forslag til tiltak og en vurdering i prosent. Fristende enkelt. Men betyr det at legen snart blir overflødig?

KI er allerede på vei inn i helsetjenesten

Kunstig intelligens er ikke lenger noe som hører fremtiden til. Den brukes allerede i medisinen til å analysere røntgenbilder, tolke blodprøver og skrive utkast til legejournaler.

I enkelte tilfeller kan slike systemer oppdage avvik raskere enn erfarne spesialister. De kan også håndtere store mengder informasjon på kort tid, noe som gjør dem svært effektive i analysearbeid.

Les også: Musk og OpenAI på vei mot et stort rettsoppgjør

Dette har ført til snakk om en medisinsk revolusjon. Likevel er det ikke bare hva teknologien kan gjøre som er interessant, men også hva den ikke klarer.

Sterk på data, svak på helhet

Kunstig intelligens fungerer best når den får tilgang til store mengder data. Den kan oppdage mønstre som mennesker lett overser, og brukes allerede til å vurdere blant annet MR- og CT-bilder, hudforandringer og laboratorieresultater.

For pasienter kan dette være nyttig. Teknologien kan forklare symptomer, gjøre medisinske begreper mer forståelige og hjelpe deg med å stille bedre spørsmål til legen.

Men det stopper der. KI kan gi en retning, ikke ta avgjørelsen.

Det viktigste mangler fortsatt

En lege gjør mer enn å lese symptomer. Han eller hun ser hele mennesket.

Kroppsspråk, tonefall og små nyanser i hvordan du svarer kan gi viktig informasjon. I tillegg vurderes livssituasjon, stressnivå og psykisk helse. Slike faktorer lar seg vanskelig oversette til rene data.

To personer kan ha samme symptomer, men helt ulik årsak. Det er nettopp i slike situasjoner den menneskelige vurderingen blir avgjørende.

I tillegg kan ikke KI undersøke kroppen fysisk. Den kan ikke kjenne på muskler, teste bevegelighet eller oppdage spenninger. I fagområder som ortopedi og osteopati er dette helt sentralt.

Hvem har ansvaret hvis noe går galt?

Et annet viktig spørsmål er ansvar.

En lege tar beslutninger og står ansvarlig overfor pasienten. En KI gir anbefalinger, men det er fortsatt mennesker som må ta avgjørelsen.

Det finnes heller ingen klare regler for hvem som har ansvaret dersom en KI gir feil råd. Er det utvikleren, helsepersonellet eller systemet selv?

I tillegg kan KI gi svar som virker overbevisende, men som faktisk er feil. I medisinske sammenhenger kan det få alvorlige konsekvenser hvis informasjonen ikke vurderes kritisk.

Risiko for skjevheter i vurderingene

Kunstig intelligens lærer av eksisterende data. Dersom enkelte grupper er dårlig representert i datagrunnlaget, kan det påvirke kvaliteten på vurderingene.

Dette kan føre til mindre presise vurderinger for enkelte pasientgrupper, noe som er en utfordring forskere fortsatt jobber med å løse.

Fremtiden er samarbeid, ikke erstatning

Spørsmålet er derfor ikke om KI skal erstatte legen, men hvordan de kan jobbe sammen.

Teknologien kan bidra med raske analyser og bedre oversikt, mens legen bruker erfaring, skjønn og menneskelig forståelse til å ta beslutninger. Det skriver chip.

Den beste behandlingen oppstår når begge deler brukes riktig.

Hva betyr dette for deg?

For deg som pasient kan KI være et nyttig verktøy. Den kan hjelpe deg å forstå symptomer, forberede deg til legebesøk og få bedre oversikt over egen helse.

Men ved alvorlige eller vedvarende symptomer er det fortsatt én ting som gjelder: oppsøk lege.

Kunstig intelligens kan peke deg i riktig retning, men det er fortsatt mennesker som må ta de viktigste beslutningene.

Les også: Apple legger til nye multitasking-kontroller i iPad-apper