AI
ChatGPT kan avsløre hvor selfien din er tatt og det er skremmende presist
Mange deler bilder fra ferier og kafébesøk på sosiale medier – men det kan være mer risikabelt enn du tror.
Du trenger ikke lenger ha GPS-data i bildet for at noen skal finne ut hvor du befinner deg. Det holder at bildet lastes opp i ChatGPT.
Den nyeste versjonen, kalt GPT-4o, har en avansert evne til å analysere bilder og finne ut hvor de er tatt. Det gjelder ikke bare utendørsbilder – også bilder tatt inne i bygninger kan spores med imponerende nøyaktighet.
Fant frem til ukjent bygning
Karianne Ormseth testet teknologien med et bilde hun selv hadde tatt inne på et universitet i Polen. Bildet var aldri delt offentlig, men ChatGPT identifiserte likevel bygningen korrekt. Den gjenkjente arkitekturdetaljer fra innsiden av Warsaw University of Technology. Det skriver NRK.
Les også: Den mørke siden ved ChatGPT
Ormseth leder Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder og har tidligere jobbet med kart og bildeanalyse. Hun beskriver systemets måte å arbeide på som en slags digital detektiv: Modellen ser på alt fra byggestil og språk til gateskilt og husnummer – og setter sammen disse ledetrådene steg for steg.
Test i Oslo: ChatGPT gjetter riktig adresse
En forskergruppe i USA undersøkte i vår om ChatGPT kunne finne ut hvor folk bor, bare basert på bilder av husfasader. Bildene viste personer foran egne hjem, men ansiktene var sladdet. Likevel traff modellen riktig nabolag i 84 % av tilfellene – og korrekt gate i 60 %.
Denne testen ble gjentatt med et bilde fra Oslo. ChatGPT brukte litt over ett minutt på å konkludere med at bildet var tatt i Karl Johans gate 47 – og det var helt riktig.
Nyttige og farlige muligheter
Denne teknologien kan brukes til mye positivt. Den kan for eksempel hjelpe redningsmannskaper i katastrofeområder, støtte journalister med å verifisere bilder fra konfliktsoner eller bistå etterretningsarbeid. Samtidig kan den også misbrukes.
Geoguessr-spilleren Håvard Vesterheim, kjent for sin evne til å finne steder basert på bilder, har opplevd at folk kontakter ham med bilder de vil ha analysert. Flere ganger har han skjønt at de egentlig ønsker å finne ut hvor andre personer bor – og det har han takket nei til.
Han har likevel hjulpet i tilfeller med gode intensjoner, som en mann som ville finne ut hvor et bilde av faren hans var tatt, lenge etter at faren hadde gått bort.
Livsfarlige konsekvenser
Et tragisk eksempel på misbruk av geolokalisering skjedde i Tokyo tidligere i år. Den japanske influenseren Airi Sato ble drept mens hun livestreamet, etter at en mann hadde brukt detaljer i bakgrunnen på videoen til å finne henne.
Det finnes ikke informasjon om at ChatGPT ble brukt i dette tilfellet, men hendelsen viser hva som kan skje når digitale spor utnyttes på feil måte.
Hvordan beskytte seg?
Selv om det finnes personverntiltak hos teknologiselskaper som utvikler språkmodeller, understreker Ormseth at det er vanskelig å regulere denne typen teknologi. Hun tror evnen til å lokalisere bilder vil bli enda bedre i tiden som kommer – og at vi må lære oss å leve med det.
Her er noen tiltak som kan bidra til å beskytte deg mot uønsket sporing:
- Fjern metadata: Bruk verktøy som sletter GPS-koordinater før du deler bilder.
- Skjul detaljer: Klipp bort eller gjør uskarpe identifiserbare ting som skilt, husnummer og bygninger.
- Ikke del i sanntid: Vent med å legge ut bilder til du har forlatt stedet.
- Vær obs på refleksjoner: Vinduer og speil kan avsløre mer enn du tror.
- Unngå høyoppløselige bilder: Jo bedre kvalitet, jo lettere er det å hente ut detaljer.
- Bruk trygge apper: Velg bildeverktøy med gode personverninnstillinger.
- Sjekk hvem som ser bildene dine: Juster synligheten i innstillingene for sosiale medier.
Geolokalisering med kunstig intelligens er ikke lenger noe som krever spesialverktøy. Det er lett tilgjengelig – og det er opp til oss å bruke det ansvarlig, både som individer og samfunn.