Nei til AI "Ingen vil ha en robot som leser eventyr"

For gruppen mennesker negativ til kunstig intelligens handler det om etiske prinsipper, tap av menneskelig uttrykk og frykt for teknologisk ensretting.

Forfatteren som ble forfatter av bøker han aldri skrev

Forfatter Ewan Morrison fikk seg en overraskelse da han ba ChatGPT liste opp bøkene han hadde skrevet – og den inkluderte tre han aldri hadde laget, inkludert den fiktive tittelen Nine Inches Pleases a Lady. Morrison lo, men tok det som en påminnelse: "Jeg stoler ikke på systemene når det gjelder sannhet." I sin siste bok For Emma skriver han om AI og hjerneimplantater – og advarer mot teknologiske konsekvenser for menneskelivet.

Les også: Skumle måter AI kan ødelegge livet ditt: uten at du merker det

Han nekter å bruke AI i sitt eget arbeid. "Det hele er en illusjon som har fått investorer til å pøse inn milliarder," sier han. Han peker også på hvordan AI brukes i film- og tv-bransjen til å bestemme hvilke prosjekter som skal realiseres: "Algoritmene sier bare ‘mer av det samme’."

Menneskelighet versus maskin

Mange AI-kritikere påpeker at de ikke er teknofober. Morrison, lingvist og AI-kritiker Emily Bender og lydbokinnleser April Doty beskriver seg selv som teknologiinteresserte – men setter grenser. For Doty handler det om miljøkostnaden ved AI og tapet av menneskelig nærhet i fortellinger: "Ingen vil egentlig høre en robot lese en bok." Hun frykter at plattformer som Audible, som nå tilbyr AI-opplesninger, vil ødelegge folks forhold til lydbøker. Det melder The Guardian.

Bender nekter å bruke store språkmodeller som ChatGPT. "Jeg leser for å forstå hvordan noen ser verden. Det er ikke noen ‘noen’ inne i disse tekstmaskinene." Hun har sett studenter levere AI-generert arbeid og forsøker å lære dem hva de mister ved å ikke gjøre jobben selv: "Det frarøver dem læring og personlig utvikling."

Et moralsk valg – eller et press for å tilpasse seg

Andre føler seg presset til å bruke AI – ikke fordi de vil, men fordi alternativet er å falle utenfor. Tom, som jobber i offentlig sektor, oppdaget at kolleger bruker ChatGPT til å skrive årlige vurderinger. "Jeg føler nesten at jeg må bruke det, selv om det strider mot mine prinsipper."

Professor Steve Royle bruker AI begrenset – til koding og repeterende oppgaver – men nekter å bruke det til akademisk tekst. "Å skrive handler om å utvikle egne ideer. Det gir ingen mening å overlate det til en maskin."

En kunstig framtid vi ikke ønsker

Regissør og forfatter Justine Bateman er blant de sterkeste kritikerne. Hun kaller generativ AI "en av de verste idéene samfunnet har klekket ut". Hun mener vi risikerer å bli frarøvet både evner og følelser: "Til slutt blir vi bare poser med skinn og bein. Du trenger ikke bearbeide sorg – du kan bare snakke med AI-versjonen av moren din."

Bateman har startet organisasjonen Credo 23 og en filmfestival for å fremme AI-frie produksjoner. Hun mener publikum vil lengte etter det ekte og menneskelige: "Folk kommer til å reagere på AI slik de reagerer på junk food – fristende, men tomt."

Et felles opprop for menneskelig fellesskap

Emily Bender peker på faren ved at selskaper bygger teknologi som isolerer oss og kanaliserer alle våre interaksjoner gjennom deres produkter. "Når vi velger syntetiske medier framfor ekte, mister vi menneskelig kontakt – både individuelt og som samfunn." Hun og flere av de intervjuede ser på AI-bruken som et valg, og et mulig punkt for sivil ulydighet: "Jeg ville med stolthet kalt meg luddit."

Som Morrison sier: "Luddittene prøvde å beskytte jobber som holdt lokalsamfunnene deres i live. Det er ikke dumt – det er nødvendig."

Les også: Creepy AI-eksperimenter fra vanlige brukere