10 dingser som leser kroppen din – uten at du merker det

Teknologien rundt oss er ikke bare smart – den er også kroppsnær. Mange dingser måler og analyserer kroppen din døgnet rundt, ofte uten at du er klar over hvor mye de faktisk vet. Her er ti eksempler på enheter som samler helsedata fra deg – uten at du nødvendigvis legger merke til det.

1. Smartklokker og aktivitetsarmbånd

Wearables som Apple Watch, Fitbit og Garmin måler ikke bare skritt og kalorier. De registrerer også pulsvariasjoner, oksygenmetning, hudtemperatur og i noen tilfeller EKG. De vet når du sover, når du er stresset og når du er mest fokusert. Data samles konstant og sendes til skytjenester, ofte uten at du tenker på det. Dette kan deles med forsikringsselskaper, apptilbydere og andre tredjeparter.

2. Trådløse ørepropper med biometrisk sporing

Moderne ørepropper som AirPods Pro inneholder bevegelsessensorer som registrerer hodebevegelser, hvordan du går og hvor aktiv du er. Noen kan måle puls via øret – mer nøyaktig enn håndleddsmåling. Mikrofonen kan dessuten analysere stemmebruk og bakgrunnsstøy, og i teorien identifisere humør eller trøtthet. Alt dette skjer uten å forstyrre deg – men med høy verdi for produsenter og apputviklere.

3. Smarttelefoner

Telefonen din er kanskje den mest avanserte kroppenheten du eier. Den måler bevegelser via akselerometer og gyroskop, og kan utlede helsestatus basert på gåmønster, hvordan du holder telefonen og hvordan du skriver. Sammen med GPS og skjermbruk kan den tolke hvor stresset eller trøtt du er. Mange apper registrerer disse mønstrene og bruker dem til atferdsanalyse – ofte uten eksplisitt samtykke.

4. Spillkonsoller og VR-headset

VR-utstyr som Meta Quest og PlayStation VR sporer håndbevegelser, kroppsvinkel, øyebevegelser og reaksjonstid i sanntid. Enkelte headset kan måle pupillestørrelse og mikroskift i blikket, noe som avslører interesse eller stress. Disse dataene brukes til spillopplevelser, men kan også danne grunnlag for psykologisk analyse og markedsoptimalisering. Du tror du spiller – men du blir også analysert.

5. Smarte badevekter

Produkter fra Withings og Garmin sender elektriske signaler gjennom kroppen for å måle fettprosent, muskelmasse og væskeinnhold. Dette skjer på sekunder når du står på vekten. Dataen sendes til tilhørende apper og skybaserte systemer, som kan brukes til mer enn å følge fremgang: de bygger detaljerte kroppsanalyser, ofte uten åpen transparens om deling og eierskap.

6. Smartsenger og søvnmadrasser

Madrasser med sensorer, som Sleep Number og Eight Sleep, registrerer pusten din, hjerterytme, bevegelse og snorking mens du sover. Dette gir verdifull innsikt i søvnmønster og restitusjon, men informasjonen lastes ofte automatisk opp til skytjenester. Disse kan kobles sammen med andre helsedata, og slik bygge en dyptgående kroppslig profil av deg – uten at du nødvendigvis vet det.

7. Klær med innebygde sensorer

Treningstøy og undertøy fra merker som Hexoskin og Nadi X inneholder sensorer som måler kroppstemperatur, svette, pust og muskelaktivitet. Dette skjer uten at du merker det, og dataene sendes trådløst til apper som analyserer bevegelsene dine. Selv om det er nyttig for treningsformål, kan informasjonen brukes langt utover personlig ytelse: til reklame, forsikring eller biometrisk profilering.

8. Biler med førerovervåkning

Mange nye biler har kamera og sensorer som registrerer øyeposisjon, hodebevegelser og reaksjonsmønstre. Dette er designet for å øke sikkerheten, men dataen lagres og kan brukes i situasjoner med uhell eller analysere kjørestil over tid. Enkelte bilprodusenter overfører data til eksterne servere uten at det fremgår tydelig for brukeren.

9. Treningsapparater med AI-analyse

Maskiner fra Peloton, Tonal og Mirror bruker kamera og bevegelsessensorer til å analysere teknikk, pust, styrke og utholdenhet. Systemene justerer treningsprogrammer basert på prestasjon, men registrerer også all aktivitet til brukerprofilen. Dette gir produsentene verdifull innsikt i kroppens respons – men også i livsstil og vaner.

10. Digitale assistenter og smarthøyttalere

Alexa, Google Assistant og Siri lytter etter kommandoer – men registrerer også stemmestyrke, toneleie og pusteintervaller. Forskning viser at disse dataene kan brukes til å identifisere humør, stress og sykdomstegn. Selv om dette kan ha helsemessige fordeler, reiser det spørsmål om personvern og eierskap til stemmedata.