Fire ganger kaffe var forbudt, og noen betalte med livet

Kaffe har sitt opphav i Etiopia, men det var på 1400-tallet i Yemen at drikken fikk fotfeste som sosial og religiøs energikilde, særlig blant sufier som ønsket å holde seg våkne under bønn. Da kaffehusene begynte å spre seg, oppsto det raskt uro blant makthavere. Problemet var ikke bare koffein. Det var samtalene.

Kaffehusene ble møteplasser for diskusjon om politikk, religion og samfunn. For enkelte herskere var det mer enn nok grunn til å slå ned på fenomenet.

Mekka forbød kaffe tidlig på 1500-tallet

Rundt år 1500 nådde kaffe Mecca. Kaffehus åpnet dørene for både lokale og pilegrimer, og populariteten økte raskt. I 1511 samlet embetsmannen Kha’ir Beg religiøse lærde for å vurdere et forbud. Han hevdet at kaffe skadet kroppen, påvirket sinnet og oppmuntret til uønsket sosial omgang.

Kaffehus ble stengt, bønner brent og kaffedrikkere straffet. Saken ble sendt til sultan Al-Ashraf Qansuh al-Ghuri, som modererte tiltakene. Offentlig kaffedrikking ble begrenset, men privat bruk ble tillatt. Forbudet mistet raskt effekt.

Dødsstraff i Istanbul

Over hundre år senere gikk det langt hardere for seg i Istanbul. Sultan Murad IV anså kaffehusene som grobunn for opprør. Han hadde selv kommet til makten etter uro og var sterkt opptatt av å hindre nye sammensvergelser.

Kaffehus ble stengt, og offentlig kaffedrikking kunne straffes med døden. Ifølge samtidige kilder patruljerte sultanen gatene forkledd og håndhevet forbudet brutalt. Også tobakk var forbudt i denne perioden.

Sverige forbød kaffe fem ganger

Da kaffen nådde Europa, fulgte mistilliten med. I Sweden ble import av kaffe forbudt fem ganger mellom 1756 og 1817.

Kong Gustav III forbindes ofte med en historie om et eksperiment på to tvillinger for å bevise at kaffe var farlig. Den ene skulle drikke kaffe daglig, den andre te. Historien hevder at begge overlevde kongen selv, men forskere mener fortellingen trolig er en myte.

Bak de svenske forbudene lå først og fremst økonomiske bekymringer. Kaffe var en kostbar importvare, og myndighetene ønsket å redusere handelsunderskuddet. Likevel ble også privatpersoner bøtelagt og fengslet.

Preussens kaffesniffere

I 1777 gikk Frederick the Great til angrep på kaffeforbruket i Prussia. Han mente kaffe tappet landet for penger og burde være forbeholdt eliten. Vanlige folk burde drikke øl.

I 1781 innførte han et kongelig kaffemonopol og forbød privat brenning av bønner. Smuglingen økte raskt. Myndighetene svarte med å opprette en egen styrke av såkalte Kaffeeschnüffler, kaffesniffere, som patruljerte gatene og luktet etter ulovlig brent kaffe. De som ble tatt, måtte betale store bøter.

Fra forbud til folkeeie

I dag er det få som ville våget å forby kaffe fullstendig. De fleste leger mener moderat forbruk er ufarlig, og kaffehusene fungerer mer som arbeidsplasser enn revolusjonære møteplasser.

Historien viser likevel at noe så hverdagslig som en kopp kaffe en gang ble sett på som en trussel mot orden, moral og makt. Forbudene varte aldri lenge. Behovet for kaffe, og for fellesskapet rundt den, viste seg å være sterkere.