Myte mot virkelighet: De største førstehjelpsfeilene i TV serier

En person faller om, noen roper etter hjelp, og en helt tar kontrollen mens kameraet zoomer inn på panikk og raske tiltak. Problemet er at slike skildringer ofte er feil, utdaterte eller gir et misvisende bilde av hva som faktisk anbefales i dag.

Medisinske fagfolk peker på at feil framstilling ikke bare er et irritasjonsmoment. Den kan også påvirke hva folk tror de skal gjøre i en reell nødsituasjon.

Når hjertestans skjer i virkeligheten

Ved hjertestans teller hvert sekund. Hjernen tåler dårlig å være uten oksygen, og sjansen for å overleve øker betydelig når noen starter gjenoppliving raskt. Likevel viser erfaring og forskning at mange nøler når de står i en slik situasjon.

Les også: Star Wars: Starfighter avslører mer enn en Tom Cruise-cameo

En viktig grunn er usikkerhet. Mange er redde for å gjøre feil, eller tror at de må kunne mye for å hjelpe. Resultatet er at altfor få får hjelp raskt nok når hjertestans skjer utenfor sykehus.

TV kan forme hva vi tror er riktig

Forskere ved University of Pittsburgh har sett på hvordan førstehjelp og gjenoppliving blir framstilt i populære TV serier. Poenget deres er at underholdning også kan fungere som en uformell lærebok, fordi mange får inntrykk av at de lærer noe nytt når de ser slike scener.

Seniorforfatter Beth Hoffman peker på at TV skildringer av helse og akuttmedisin kan påvirke publikum. Hun viser også til at det finnes eksempler på mennesker som har forsøkt å redde liv fordi de mener de har sett riktige grep på TV.

Derfor blir det ekstra viktig at slike scener ikke lærer folk feil.

169 episoder ble analysert

For å finne ut hvor realistisk gjenoppliving faktisk vises, gikk forskergruppen gjennom 169 episoder fra ulike TV serier de siste 15 årene. I materialet inngikk blant annet kjente titler som Breaking Bad, Yellowstone og 9 1 1.

Resultatet var tydelig. Mindre enn en tredel av scenene med gjenoppliving ble vurdert som korrekte.

For mye fokus på innblåsninger

En av de vanligste feilene i TV serier handler om innblåsninger. På skjermen kan det ofte se ut som om det viktigste er å blåse luft inn i pasienten, og at brystkompresjoner blir en slags bakgrunnsaktivitet.

I praksis er det brystkompresjonene som må prioriteres, fordi de sørger for sirkulasjon og transport av oksygen til hjernen. Innblåsninger kan inngå, men de skal ikke dominere eller skape lange pauser.

I Norge er standardrådet ved hjerte lungeredning at man gjør 30 brystkompresjoner og deretter 2 innblåsninger, og fortsetter i samme rytme. Når TV viser mange innblåsninger, lange avbrudd eller en rytme der kompresjonene blir for få, kan det gi et misvisende bilde av hvordan gjenoppliving faktisk skal gjennomføres.

Feil bilde av hvem som rammes

TV serier har også en tendens til å velge de mest dramatiske situasjonene. Det betyr ofte unge voksne som plutselig faller om i offentligheten, foran mange vitner. Dette gir sterke scener, men stemmer dårlig med virkeligheten.

I forskningsmaterialet var det ofte personer mellom 21 og 44 år som fikk hjertestans. I virkeligheten skjer dette oftere hos eldre, og gjennomsnittsalderen ligger langt høyere.

Slike framstillinger kan påvirke hvordan folk vurderer risiko. Hvis man tror at hjertestans først og fremst rammer unge i offentlige rom, kan man også tenke at det er noe fjernt og lite relevant for ens eget liv. Forskerne peker på at realiteten oftere er at hjertestans skjer hjemme, og at den som rammes kan være en man kjenner godt.

Hjertestans skjer som regel hjemme

Et annet punkt forskerne trekker fram, er at TV ofte plasserer hendelsen på et offentlig sted. I serier skjer kollapsen gjerne på gata, på en restaurant eller midt i et stort arrangement, der mange kan se på.

I virkeligheten skjer en stor andel av hjertestansene i hjemmet. Det betyr at det ofte er familie, venner eller naboer som er nærmest og må handle. Derfor er det viktig at folk flest kjenner til hva de bør gjøre, også i en situasjon uten publikum og dramatisk musikk.

Pulsjekk kan stjele tid

I mange TV scener starter hjelperen med å lete etter puls, og dette blir framstilt som et nødvendig første steg før noe annet kan skje. I forskernes gjennomgang forekom dette ofte.

Problemet er at pulsjekk kan ta tid, og i en akutt situasjon kan sekunder være avgjørende. I tillegg kan det være vanskelig for uerfarne å kjenne puls riktig når stressnivået er høyt. Forskerne peker derfor på at slike scener kan bidra til at folk bruker tid på feil ting, i stedet for å komme raskt i gang med tiltak som faktisk hjelper.

Hvorfor TV feil kan få konsekvenser

Forskerne mener det er interessant at feilene på skjermen ofte ligner misforståelser man også finner i virkeligheten. Det kan bety at TV bare speiler det folk allerede tror. Men det kan også bety at seriene er med på å forsterke feil oppfatninger ved å gjenta dem gang på gang. Det skriver chip.

Når millioner av seere ser de samme grepene bli presentert som riktig løsning, kan det påvirke hva man husker når en reell situasjon oppstår.

Et ønske om mer realistiske scener

Forskerne bak analysen mener at gjenoppliving bør vises mer korrekt i framtidige filmer og serier. Ikke fordi underholdning må bli undervisning, men fordi disse scenene faktisk kan påvirke folks vilje til å handle, og hva de tror er riktig å gjøre.

Hvis TV framstiller førstehjelp på en måte som er mer i tråd med moderne anbefalinger, kan det senke terskelen for å gripe inn, og bidra til at flere starter gjenoppliving raskt når det virkelig gjelder.

Les også: Brukte smartbriller på en måte som ikke var tiltenkt – slapp fengsel