Norsk batteriteknologi kan endre elbilene

En ny batterikjemi kalt LNMO kan gi lettere, rimeligere og mer bærekraftige batterier, samtidig som ytelse og ladehastighet forbedres.

Dagens standard har klare svakheter

De fleste elbiler i dag bruker litium ion batterier av typen NMC, der katoden består av nikkel, mangan og kobolt. Denne kombinasjonen gir høy energitetthet, god rekkevidde og relativt rask lading, og har derfor blitt bransjestandard.

Samtidig har NMC teknologien ulemper. Kobolt er både kostbart og forbundet med etiske og miljømessige utfordringer i utvinningen. Nikkel er også en råvare med store prissvingninger. I tillegg er NMC batterier følsomme for høye spenninger og temperaturer, noe som kan redusere levetiden over tid.

LNMO peker seg ut som et alternativ

LNMO står for lithium nickel manganese oxide og representerer en annen tilnærming til batterikjemi. Denne teknologien arbeider ved høyere spenning enn NMC, ofte mellom 4,7 og 5 volt. Til sammenligning ligger NMC vanligvis mellom 3,6 og 4,2 volt.

Den høyere spenningen gjør det mulig å hente ut mer energi per celle. Resultatet kan være mindre batteripakker med tilsvarende rekkevidde, eller samme størrelse med økt ytelse. Samtidig gir strukturen i LNMO raskere transport av litiumioner, noe som åpner for hurtigere lading og høyere effekt.

Koboltfritt og mer bærekraftig

En av de største fordelene med LNMO er at teknologien ikke krever kobolt. Dette reduserer både kostnader og etiske utfordringer knyttet til råvareutvinning. LNMO bruker også mindre nikkel enn mange NMC varianter, noe som ytterligere kan stabilisere pris og tilgjengelighet.

Samlet sett gir dette et batteri med lavere klimaavtrykk og bedre forutsetninger for bærekraftig storskala produksjon.

Tekniske utfordringer gjenstår

Den høye spenningen som gir LNMO sine fordeler, skaper også nye problemer. Tradisjonelle elektrolytter tåler dårlig så høye spenninger og kan begynne å brytes ned. Det kan føre til raskere kapasitetsfall, økt indre motstand og kortere levetid.

Les også: Rekkevidde på elbil avgjøres av én vanlig kjøpsfeil

I tillegg kan enkelte metaller, særlig mangan, lekke ut over tid og svekke cellens stabilitet. For å løse dette jobbes det med beskyttende overflatebelegg og nye elektrolytter som tåler høyere spenning uten å brytes ned.

Selv om teknologien fortsatt er under utvikling, mener flere forskere at LNMO allerede nærmer seg et nivå der den kan konkurrere med både NMC og LFP.

Norske aktører i front

Et av selskapene som satser tungt på LNMO er Morrow Batteries i Arendal. Der utvikles en egen LNMO plattform med mål om høy ytelse, lang levetid og lavere kostnad enn dagens løsninger. Det skriver elbil24

Selskapet samarbeider blant annet med det svenske testlaboratoriet SEEL og oppgir at batteriene kan tåle opptil 10 000 ladesykluser under gode forhold. Det er betydelig mer enn det som er vanlig for mange NMC celler i dag.

Også danske Topsoe jobber med industriell produksjon av LNMO materialer, og flere europeiske forskningsprosjekter utvikler teknologien videre for bruk i elbiler. Parallelt forskes det intenst i Asia for å gjøre LNMO mer robust og enklere å produsere i stor skala.

Når kan teknologien nå bilene

Ifølge bransjekilder jobber flere bilprodusenter allerede mot LNMO løsninger. De første testkjøretøyene kan komme i løpet av de neste par årene. Tidslinjen begynner dermed å ligne det som tidligere er varslet for faststoffbatterier.

I praksis betyr dette at LNMO kan bli en del av overgangen til neste generasjon elbilbatterier, snarere enn en fjern framtidsvisjon.

Hva betyr dette for forbrukerne

På kort sikt vil dagens NMC og LFP batterier fortsatt dominere markedet. LNMO vil ikke erstatte disse over natten. På lengre sikt kan teknologien derimot bidra til lavere elbilpriser, raskere lading og batterier som varer lenger.

Samtidig reduseres behovet for sjeldne og problematiske råvarer. For norske bilkjøpere er det ekstra interessant at en av de mest ambisiøse LNMO satsingene skjer nettopp i Norge.

Lykkes utviklingen, kan landet få en viktig rolle i den neste store batterirevolusjonen.

Les også: Ekspert advarer om alvorlig risiko for Volkswagen