Energienes skyggeside: De nye datasentrene flytter inn i nabolaget ditt

De fleste forbinder datasentre med Silicon Valley og ørkenområder i USA. Men i 2025 ligger de plutselig tett på norske byer. AI-revolusjonen krever så mye strøm at teknologigigantene flytter nærmere energikildene – og innbyggerne.

AI sitt umettelige behov

Kunstig intelligens bruker enorme mengder energi. Ett stort treningsforløp for en språkmodell kan forbruke strøm tilsvarende tusen norske husstander i løpet av et år. Etterspørselen vokser raskt, og serverne må stå nær grønn kraft.

Fra jorder til serverparker

Landområder i Norge blir utpekt som nye "AI-soner". Her bygges anlegg på størrelse med små byer – med gigantiske kjøleanlegg og konstant strømforbruk. Mange kommuner ser investeringer, men også risiko for overbelastning.

Grønn strøm i grå skygge

Teknologigigantene kaller det bærekraftig fordi strømmen er grønn. Men i praksis bruker datasentrene en stadig større del av landets kraftproduksjon – energi som kunne redusert vanlige borgeres CO₂-avtrykk.

Vann, varme og støy

Datasentrene bruker enorme mengder vann til kjøling og avgir varme som ofte går til spille. Flere lokalsamfunn opplever støy, lysforurensning og økte strømpriser som følge av det høye energiforbruket.

Kommunenes dilemma

Skal man si ja til teknologigigantene for å skape arbeidsplasser – eller nei for å beskytte klima og lokale ressurser? Flere kommuner krever nå nasjonal lovgivning før de godkjenner nye prosjekter.

Global konkurranse om strømmen

Microsoft, Google og Amazon kjemper om tilgang til grønn energi. Resultatet er at vanlige strømforbrukere kan bli taperne når industrien får førsteprioritet.

En ny type nabo

Datasenteret er fremtidens fabrikk – men uten ansatte og med strøm som råstoff. Spørsmålet er om Norge vil være verdens grønne serverrom – eller bare et stille bakland for AI-industrien.