Forskere oppdaget uventet fordel med covidvaksine

MRNA-teknologien, kjent fra covid-19-vaksinene, viser nå potensial langt utover pandemien. En ny analyse av nesten tusen pasientjournaler antyder at vaksinen ikke bare beskytter mot virus, men også kan forsterke effekten av immunterapi hos kreftpasienter.

Personer med avansert lunge- eller hudkreft som fikk en mRNA-vaksine innen 100 dager etter oppstart av såkalt immune checkpoint-behandling levde i gjennomsnitt nesten dobbelt så lenge som de som ikke ble vaksinert. Resultatene skal nå etterprøves i en klinisk studie som starter før årets slutt.

"Resultatene er rett og slett bemerkelsesverdige", sier Elias Sayour ved University of Florida, som mener mRNA-teknologien kan bli et universelt verktøy for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft.

Vaksinen vekker kroppens forsvar

Kroppens immunsystem bekjemper vanligvis mange kreftceller lenge før de utvikler seg til sykdom, men noen svulster klarer å slå av immunresponsen. Dette skjer gjennom «av-knapper» på T-cellene – blant annet proteinet PD-1, som skrur av angrepet når det binder seg til PD-L1 på andre celler. Mange krefttyper utnytter dette for å unngå å bli oppdaget.

Immunterapien som brukes i dag, såkalte checkpoint-hemmere, hindrer PD-1 fra å bli deaktivert og gjør at T-cellene igjen kan angripe svulsten. Men behandlingen virker ikke like godt for alle. Dersom immunsystemet ikke allerede har oppdaget svulsten, har medisinen liten effekt.

Her kommer mRNA-vaksinen inn. Den ser ut til å fungere som en alarm som vekker immunsystemet og får T-cellene til å reagere kraftigere. I dyreforsøk har forskere sett at selv mRNA-vaksiner uten spesifikk kreftkode kan få T-cellene til å bevege seg fra svulsten til lymfeknutene, hvor de starter en koordinert immunrespons.

Forlenget overlevelse i nye analyser

Forskerne ved MD Anderson Cancer Center i Texas analyserte journalene til 884 pasienter med avansert lungekreft. Blant de 180 som fikk en mRNA-vaksine innen 100 dager etter oppstart av immunterapi, var median overlevelse rundt 37 måneder – mot 20 måneder i kontrollgruppen.

I en tilsvarende gruppe på 210 pasienter med spredt melanom levde de som ble vaksinert 30–40 måneder, sammenlignet med 27 måneder for de uvaksinerte. Flere av de vaksinerte lever fortsatt, og den faktiske overlevelsen kan vise seg å være enda høyere.

Et nytt håp for fremtidens kreftbehandling

Selv om funnene må bekreftes i kliniske studier, antyder de at mRNA-vaksiner kan brukes til mer enn å forebygge infeksjoner – de kan faktisk styrke effekten av eksisterende kreftbehandlinger.

"Vi visste at mRNA-vaksiner hadde et enormt potensial under pandemien, men dette åpner døren til en helt ny bruk", sier Sayour.

USA har nylig varslet kutt i finansieringen av mRNA-forskning, men resultatene fra denne studien kan gi fornyet interesse. Forskere håper at teknologien i fremtiden kan tilpasses for å hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreft – ikke bare hos noen, men hos alle.