Europa kjøper millioner av AI-brikker: men ingen snakker om strømmen bak

Et digitalt kappløp på steroider

EU har lansert en massiv plan for å bli uavhengig av amerikanske og kinesiske brikkeprodusenter. Ifølge Reuters har mer enn 70 selskaper meldt seg på for å bygge såkalte AI-gigafabrikker i Europa. Men bak planene skjuler det seg en utfordring få snakker høyt om: strømmen.

Brikkedrømmer krever megawatt

Hver nye fabrikk bruker like mye energi som en mindre by. Bloomberg advarer om at Europas totale strømforbruk kan øke med opptil 10 % innen 2030, bare på grunn av AI-produksjon og datasentre. Samtidig presser EU på for å bli klimanøytralt – to mål som drar i hver sin retning.

Grønn teknologi med sort fotavtrykk

Politikere snakker om «grønn AI», men eksperter fra European Energy Council peker på at halvparten av strømmen som brukes i chipproduksjon fortsatt kommer fra kull og gass. Land som Tyskland og Polen er avhengige av fossile kilder, noe som gjør EUs grønne profil mer symbolsk enn reell.

Danmark i front – men også under press

Store datasentre fra Google, Meta og Apple har allerede doblet Danmarks strømforbruk fra IT-sektoren siden 2020. Ifølge Energistyrelsen kan de nye AI-prosjektene alene kreve en tredjedel av landets planlagte grønne kapasitet innen 2030.

Et politisk prestisjeprosjekt

EUs chip-strategi handler ikke bare om innovasjon, men også om geopolitikk. Brussel vil vise at Europa kan stå på egne ben. Men når strømpriser og CO₂-kvoter øker, spør flere i industrien om digital uavhengighet egentlig blir en økonomisk belastning.

AI’s appetitt vokser raskere enn planene

Ifølge Euractiv har EUs egne eksperter advart om at energiforbruket fra AI-trening kan dobles hvert år resten av tiåret. En enkelt språkmodell som ChatGPT krever millioner av kilowatt-timer – og behovet vokser eksponentielt.

Grønn regulering møter grå virkelighet

EUs løsning heter energieffektive brikker, men selv de mest avanserte designene løser ikke det underliggende problemet: datamengden. Jo mer effektiv teknologien blir, desto mer bruker vi den – et klassisk paradoks forskere kaller «Jevons-effekten».

Et valg mellom data og klima

Europa står nå overfor et grunnleggende spørsmål: Kan man bygge digital suverenitet uten å tømme strømnettet? AI-kappløpet handler ikke lenger bare om innovasjon, men om hvor mye energi et kontinent er villig til å betale for sin teknologiske frihet.