Teknologi
Datasentrene sluker verden: AIs skjulte energikrise som truer nettet innenfra
AI krever mer strøm enn noen gang før

Ifølge Reuters kan datasentre alene bruke opptil 9 prosent av USAs totale strømforbruk innen 2030. AI-trening og skyløsninger driver en eksplosiv vekst som energibransjen kaller «usunn».
En infrastruktur bygget på usynlig energi

Bak hver søkemotor, video og chatbot ligger et globalt nettverk av datasentre. Ifølge Bloomberg steg det totale strømforbruket i 2024 til 415 terawattimer – mer enn hele Storbritannias behov – og tallet ventes å dobles innen 2030.
Investorene ser strøm som gull

Reuters rapporterer at BlackRock og Nvidia har kjøpt Aligned Data Centers for 40 milliarder dollar. AIs energihunger har gjort datainfrastruktur til et nytt finansielt våpen.
Kjøling, kabler og kontroll

Kjøling krever enorme vannmengder. I Arizona og Texas vokser motstanden mot nye AI-sentre som tapper lokale vannreserver. Samtidig flytter teknologigigantene nordover til Finland og Island for å kutte kostnader og utslipp.
Europa henger etter – men kjenner presset

Ifølge EUs energidirektorat risikerer kontinentet å mangle både strøm og kapasitet. Flere medlemsland forbereder nå avgifter eller «dataskatter» for å dempe veksten. Uten sentrene stopper den digitale økonomien.
Kinas datasenter-offensiv

Kina bygger tusenvis av datasentre som del av sin AI-strategi. Ifølge Reuters kobler regjeringen energi, sikkerhet og teknologi i ett system – en modell Vesten ikke kan matche uten statlig styring.
Den grønne illusjonen

Teknologigigantene lover «klimanøytrale datasentre», men eksperter kaller det grønnvasking. Selv med fornybar energi skaper varmeutslipp, batterilagring og kjøling store lokale miljøproblemer.
Når nettet ikke lenger er gratis

AIs kraft krever strøm, land og penger – og alt får en pris. Fremtiden kan bety dyrere abonnementer, tregere skylagring og nye konflikter mellom klima, kapital og kommunikasjon.

